Veien til innsiden 

Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre

Anne Åsheim, Psykologspesialist, Sykehuset Telemark, Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) 

«Oh, your emotions … the sort of things you don’t want to know», synger artisten Sivert Høyem. Følelser kan bli så kaotiske og vanskelige at vi er i behov av profesjonell hjelp. De fleste som oppsøker spesialisthelsetjenesten kommer fordi de kjenner på for mange vonde følelser som de ønsker å få hjelp til å få bort (Greenberg & Paivio, 1997; Greenberg & Goldman, 2019). Foreldre kommer til ABUP med store bekymringer, frustrasjon, avmaktsfølelse og skam. Følelser som kjennes forvirrende. Barna har utviklet alvorlige symptomer som sammen med følelsene er forvirrende for både foreldre og barn. 

I høst stod avdelingslederen vår foran oss på en nettverkssamling og sa: «Vi skal være best på relasjoner». Det var så fint. Fokus på mennesker, og kvaliteten på kontakt. Relasjoner påvirker helsen vår mest (Waldinger & Schulz, 2023). Følelser utgjør kjernen i menneskelige relasjoner (Greenberg & Paivio, 1997). Følelser binder og forsterker tilknytning, utfordrer, kompliserer, skaper avstand og brudd. Relasjoner eksisterer gjennom følelser. 

Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST) vektlegger betydningen av relasjonen mellom foreldre og barn med følelser i sentrum (Hagen et al., 2023). Metoden har som mål å jobbe gjennom foreldre for å nå barnet, både for å forebygge psykiske vansker og behandle dem. EFST tilbyr nettopp det. Som et todagers kurs til foreldre som har barn i et behandlingsforløp, eller til foreldre som har et selvstendig forløp i forbindelse med svangerskap og fødsel, er EFST en metode som gir intuitivt mening.

Barns psykiske helse påvirker foreldrenes psykiske helse, og omvendt (Ansar, Nissen & Stiegler, 2023; Culp, 2010; Morris, Criss, et al., 2017). Vi ser at intervensjoner med mål om å forsterke gode foreldreferdigheter har positiv effekt på foreldrenes og barnas psykiske helse (Ansar et al., 2023). Det å styrke foreldrenes emosjonelle kompetanse med EFST, slik at de kan forstå, støtte og regulere følelsene til barna, er en god og håpefull vei for å bedre barns psykiske helse (Ansar, 2023; Zahl-Olsen et al., 2023).

Det er relativt nylig gjennomført en stor norsk studie på effekten av EFST (Ansar et al., 2022). Foreldre fikk her først et todagerskurs, og tre veiledninger på nitti minutter etter gjennomført kurs. Hovedfunnet er at barnas psykiske symptomer ble redusert. Det gjaldt både eksternaliserende og internaliserende vansker. Effekten holdt seg gjennom oppfølging opptil ett år. Studien viste også at foreldrene selv fikk en betydelig forbedring av egen psykiske helse, emosjonsregulering og kjente økt mestring i foreldrerollen (Ansar et al, 2023). 

Den emosjonsfokuserte forelderen 

EFST er bygget rundt FØL-modellen (Hagen et al., 2023). Ett av modellens mål er å skape forståelse for kompleksiteten i følelser med alle de variantene og lagene som eksisterer, samt å forstå funksjonen til, og konsekvensene av følelsesunngåelse (Hagen et al., 2023). Et viktig skille er mellom primære (ferske), sekundære (beskyttende), adaptive (nyttige) og maladaptive (gamle) følelser (Stiegler, 2020). 

Ett annet viktig mål for EFST er å styrke foreldrenes emosjonelle ferdigheter. Ferdighetene som øves på er empatisk validering, grenser og reparasjon (Hagen et al., 2023). Her skiller EFST seg fra andre metoder ved at læringen skjer «buttom up». Det betyr at den skjer gjennom kropp og opplevelse. Foreldre øver på å tillate følelser gjennom å kjenne etter i egen kropp, komme i kontakt med og skape innvendige rom for både egen og barnets emosjonelle smerte. Foreldrene får også kjenne på hvordan invalidering føles. Følefeller sees på som en måte foreldre beskytter seg mot vanskelige følelser, og blir derfor en konkurrende motivasjon for å møte barnets følelser. 

Vi ønsker å øke foreldrenes motivasjon til å være der for barna på en annen måte, og forstå egne følefeller. Relasjonelle vansker mellom foreldre og barn skal håndteres gjennom at de voksne skal ta det fulle og hele ansvaret for relasjonen, selvfølgelig også gjennom grenser. Dette kalles å ta det radikale ansvaret. Foreldre oppfordres videre til å reparere emosjonelle sår de har påført barna. Alle delene i metoden er like viktige (Hagen et al., 2023). 

Det eksisterer et «vi» 

Humanistisk terapitradisjon utgjør ryggraden i det emosjonsfokuserte arbeidet (Stiegler, 2020). Det eksisterer et «vi» i humanismen. Som behandler erfarer jeg at felleskapet og respekten i tilnærmingen fører til et trygt rom for å være sårbar, både som forelder og behandler som holder kurset. Behandlere som lærer seg EFST skal først legge vekk behandlerrollen, og få kurset først som seg selv. Dette gir en spesielt viktig inngangsport til å selv holde kurset for foreldre som behandler. Modellæringen er essensiell ved metoden. Som behandlere skal vi håndtere egne følelser, holde og romme foreldrenes følelser slik at de igjen kan holde barnas følelser (Hagen et al., 2023). 

Vi og foreldreskapet 

Så la oss prøve dette nå. Kan du se for deg barnet ditt i en situasjon som har vært krevende? Se om du får opp et bilde av hen, ansiktet og kroppen. 

Kanskje ser du for deg sønnen din der han sitter i gangen, kroppen som henger, ansiktet som er vått av tårer, en stram munn. Du har smelt døra hardt igjen og ropt: «Nå er jeg lei av at du aldri hører, nå er det nok». Eller datteren din, kan du få opp et bilde av ansiktet hennes når hun sitter ved spisebordet. Sminken i ansiktet, øynene som stirrer hardt på deg. Munnen som er lukket nå, men som akkurat har sagt: «Jeg hater deg». Hva med fireåringen som spreller og kaster seg rundt på gulvet. Hyler og skriker: «Jeg vil ikke, jeg vil ikke». Du tar tak, løfter henne bort og setter henne hardt ned i bilsetet mens du setter blikket i henne. 

Hva kjenner du på innsiden når du ser barnet ditt foran deg i de vanskelige situasjonene? Kjenner du varme og godhet, eller kjenner du noe stramt og vondt som presser seg på? Når relasjonen til barna våre knoter seg til, føres vi inn i mønstre og samspill vi skammer oss over (Austbø, 2024). Kjærligheten forstyrres, hemmes og blokkeres. Vi blir sinte, roper og skriker, er stille og avvisende, svake, fysiske og voldelige. 

«Der det er mye skyld er det også mye kjærlighet», sier psykologspesialist Nadia Ansar når hun lærer bort EFST. Skyld er et tegn på tilknytning og kjærlighet, og fungerer som en veiviser for endring og reparasjon (Hagen et al., 2023). EFST ønsker å hjelpe oss som foreldre til å komme i kontakt med kunnskapen, empatien og ikke minst kjærligheten som allerede ligger der, og få den ut i samspillet med barna. 

Følelsesunngåelse som hovedutfordring 

I emosjonsfokusert terapi (EFT) har alle former for psykisk lidelse samme emosjonelle opphav (Greenberg & Paivio, 1997). Det er de underliggende følelsene som trenger behandling (Greenberg & Paivio, 1997; Stiegler, 2020). Slik ser vi det også innen EFST. Psykiske vansker kan forstås som usunne forsøk på å distansere seg fra de opplevelsene vi har. Følelsene sees ikke på som skadelige, men unngåelsen av dem, frykten for følelsen, og vår begrensede evne til å prosessere de kognitivt (Greenberg & Paivio, 1997). I relasjonen mellom barn og foreldre hvor det har knotet seg skikkelig til, vil de beskyttende følelsene (som sinne) i barna ofte bli møtt med beskyttende følelser hos foreldrene. Når sekundære følelser og reaksjoner overtar, kan det skape vedvarende vansker mellom forelderen og barnet (Hagen et al., 2023). 

Barn har gjerne lært seg hvilke følelser som er trygge å vise, og utvikler strategier for å unngå eller kontrollere følelsene de ikke har blitt møtt på, for å slippe å være så alene eller kjenne på smerten av å ikke bli forstått, anerkjent og møtt. Foreldre reagerer på beskyttelsen, og forstår ikke at disse følelsene kan være en reaksjon på noe primært som de ikke har fanget opp og akseptert. På denne måten blir følelsesunngåelse problematisk fordi det hindrer at barnet får bearbeidet følelsesmessige erfaringer på en god måte, det skaper avstand og forvirring til egne behov, og er med på å opprettholde skam, angst og depresjon (Stiegler, 2020). 

Når vi mister kontakt med våre primære følelser, da mister følelsene sin organiserende og regulerende kvalitet (Greenberg, 2021). Jo fortere vi kan få til å lære oss å være åpne og akseptere alt av følelser, jo raskere drar vi nytte av informasjonen følelsene forsøker å gi oss. Behovene våre ligger i de primære følelsene. Kontakt med de primære følelsene gir oss bedre psykisk helse (Greenberg & Paivio, 1997; Greenberg & Malcolm, 2022; Elliot et al., 2013; Pascual-Leone & Greenberg, 2007). 

Dag en av foreldrekurset: Aksept og anerkjennelse

For å viske ut noen av skillene som ofte eksisterer mellom de som trenger hjelp, og oss som er hjelpere, ønsker jeg å beskrive noen av mine opplevelser som behandler parallelt. Jeg er opptatt av hvordan vi alle er i de samme emosjonelle prosessene, men med ulike utgangspunkt og forskjellige følelser i front. 

Selvkritikeren i meg våkner innledningsvis på første dag av kurset. Alle mennesker har en indre kritiker, en innvendig stemme som minner oss på «våre feil, mangler og tilkortkommenheter» (Skeide & Sinding, 2022). Selvkritikeren min vekkes særlig til i live i situasjoner som dette. Når jeg blir synlig foran mange, skal snakke høyt og dele fra egen kunnskap. Den prikker meg på skulderen, som om jeg hadde et titalls skuldre, og sier: «Phø, når skal du lære? Hvor mange ganger må jeg si det til deg? Du kan ikke gjøre dette her, du må stoppe og tro at du er noe. Du har ikke kunnskap nok, det er kun de beste som kan holde kurs i EFST. Du er ikke en av dem». 

Foreldre som deltar har også en slik indre stemme. Selvkritikk og skam er sentrale terapeutiske tema (Stiegler, 2020). Selvkritikken kan være nyttig som en beskyttelse, og kan eksempelvis ha en viktig sosial funksjon. Men hvis den blir for sterk, kan den overvelde oss og skape psykiske vansker (Skeide & Sinding, 2022). 

I EFST er selvavsløring en empatisk intervensjon som brukes bevisst (Hagen et al., 2023). Empati benyttes i ulike former, og bidrar til å skape trygge relasjoner under foreldrekurset. Selvavsløring er skamreduserende for foreldrene som tar den imot, og for den som selvavslører. Det skaper en større balanse hvor vi som holder kurset ikke er eksperter, men en del av flokken. Dette er i samsvar med humanistisk tankegang (Rogers, 1957). Selvavsløringer normaliserer en følelse eller reaksjon, og skal være i tråd med foreldrenes behov. Etter selvavsløringen skal fokuset tilbake til foreldrene for videre utforskning av deres følelser (Hagen et al., 2023). Selvavsløringer hos behandlere, samt det å høre andre foreldre fortelle om sin sårbarhet, er to av faktorene fedre trekker frem som spesielt betydningsfullt i EFST (Ansar et al., 2025). 

På foreldrekurset forteller jeg og medbehandleren historier om egne mislykkede situasjoner med barna våre. Vi har selv lært fra våre egne kropper hva det gjør. Det har vi lært fra de som holdt kurset for oss, og hvordan det er det motsatte av følelsesunngåelse. For selvavsløringer fører oss inn i det vi ønsker: aksept og anerkjennelse for hva enn vi måtte føle og en følelse av at vi er alle i samme båt. 

En selvavsløring fra kurset innledningsvis på første dag kan eksempelvis være: «Jeg har både gledet meg, og gruet meg til denne dagen. Når jeg nå står foran dere så kjenner jeg at pulsen er høy, og håndflatene klamme. Sånn er det ofte når jeg står foran mange ukjente mennesker. Jeg har som alle andre en stemme på innsiden som kan gjøre meg usikker. Den sier blant annet at jeg ikke må tro at jeg er noe, og at jeg for all del ikke må bli for høy på pæra. Samtidig har jeg en annen del. Den delen er ivrig og gleder seg, den delen vil så gjerne hjelpe og har så stor tro på akkurat det vi skal inn i disse to dagene. Den delen heier på meg, og har også tillitt til det jeg kan. Fordi jeg har jobbet med den delen som snakker meg ned, er den ikke sterk og hemmende. Og nå er vi allerede midt i det vi skal jobbe med disse to dagene: følelser. Dere skal få børste støv av gammel kunnskap om følelser, og erfare noe nytt om følelser gjennom opplevelse, og vi skal øve så vi får det ut i praksis til barna våre». 

Det å forstå følelser bedre gjennom å bli bedre til å føle, handler om å forstå at skammen er gammel. I mitt eksempel tilhører den også en annen tid, og andre relasjoner. Den kommer på besøk når jeg eksponerer meg. Jeg vet godt at den vil beskytte meg fra å dumme meg ut. Det er sånn selvkritikeren fungerer. Selvkritikken kan eksempelvis forsøke å få oss til å være stille i et rom med mange for å forebygge ydmykelse og smerte (Skeide & Sinding, 2022). Selvkritikeren i oss har med seg vonde erfaringer som er brent fast. Den vil for all del ikke at vi skal havne der igjen. 

På første dag av kurset viser følelsesunngåelsen seg i rommet. Mange foreldre har en sterk indre kritiker som gjentar i det uendelige at de ikke duger som foreldre, eller de retter ansvaret ut mot barna sine og skyver problemet over på barna. Alt dette og mer spiller seg ut i rommet under foreldrekurset. Blandingen av følelser kan vise seg som latter, armer i kors og kritiske spørsmål. Den spiller seg ut med kropper som vender seg vekk og unnvikende blikk. Den kommer frem som stillhet, eller gjennom mange raske ord. Noen foreldre er lukket første dag, overregulert, de holder seg samlet. Det gir mening, beskyttelsen kommer når vi er i situasjoner som vekker ubehagelige følelser. Det å sitte på rekke med fremmede mennesker, og jobbe med foreldrerollen over to hele dager, det er krevende for de fleste. Alt av reaksjoner og følelser ønskes velkommen, alt skal aksepteres og valideres.  

Når barn og foreldre blir bedre til å føle skaper det robusthet på mange områder i livet. I utgangspunktet er alle følelsene våre nyttige. Følelsene endrer seg til å bli unyttige hvis vi opplever noe vondt som vi ikke får hjelp til å håndtere (Stiegler, 2020). Disse mønstrene forplanter seg i familier og blir værende over tid. EFST ønsker å bryte generasjonsoverføringen, slik at følelsesunngåelse ikke skal gå i arv fra en generasjon til den neste (Hagen et al., 2023). 

Dag to av foreldrekurset: Følelser i endring 

Vi starter dagen med å åpne opp for refleksjoner, erfaringer fra oppgaven de har blitt oppfordret til å gjøre i mellomtiden, spørsmål eller hva det måtte være. Igjen skal alt foreldrene kjenner på rommes, også det som oppleves som vanskelig eller umulig. Deltakelse på EFST er en emosjonelt krevende prosess for mange (Ansar, 2021). 

Nadia Ansar (2021) beskriver hvordan foreldre som gjennomgår foreldrekurset opplever å miste seg selv i prosessen, for så finne tilbake til seg selv som foreldre. Følelsene og mestringen veksler frem og tilbake (Ansar, 2021). Følelser som er i bevegelse, med økt tilgang til primære og adaptive følelser, er endringen vi ønsker. Det kan sammenlignes med bølger, følelser og forståelse som skyller innover oss og gjennom oss, før det kommer en ny bølge. I det ene øyeblikket forstår vi noe vi ikke forstod i går, så forsvinner deler av forståelsen, for så komme tilbake med en litt annen kvalitet og dybde. 

Som kursholder fortsetter jeg med selvavsløringer der det er anbefalt i EFST. Erfaringen er at empatiske selvavsløringer på den opplevelsesbaserte læringsprosessen, kan være gull verdt. Vi kan være sammen med foreldrene i frykten for å ikke få til det til, eller at de nå ikke vet hvordan de skal forholde seg verken til fortiden eller fremtiden. På dag to deler flere foreldre fra eget strev eller mestring. Noen foreldre sier noe om hvor vondt det har vært å forstå at de har misforstått validering, at de ikke klarte å reparere i går kveld, at de har kommet nærmere hverandre som ektepar, at de fikk en klem fra tenåringen for første gang på ett år eller at de sa unnskyld til barnet sitt for aller første gang i livet.

Aktivere følelser 

Stolarbeid er betegnende for EFT (Greenberg & Paivio, 1997), og for den individuelle oppfølgingen etter kurs i EFST (Hagen et al., 2020). Det finnes mange ulike stolarbeid. I EFST er det stolarbeid for validering, reparasjon, validering og følefeller (Hagen et al., 2023). Markører styrer stolarbeidene, og vi jobber med det som er mest potent for foreldrene her og nå når vi jobber individuelt. Det brukes ikke stolarbeid med foreldrene under kurset. 

Stolarbeidet er en evokativ intervensjon for å aktivere følelser ved hjelp av en tom stol knyttet til en viktig annen, i EFST er det barnet. For at vi skal få til endring, må følelser aktiveres 

(Greenberg & Paivio, 1997). Prinsippene i stolarbeidet er likt på tvers av EFT og EFST, det har sin opprinnelse i Gestaltpsykologien og har blitt utviklet videre i den emosjonsfokuserte tilnærmingen (Stiegler, 2020). 

Tidlig på dag to gjennomfører imidlertid vi som kursholdere et stolarbeid «live» med reparasjon foran foreldrene. Jeg leder det som behandler, og hun jeg holder kurset sammen med tar utgangspunkt i en situasjon hun har lyst til å si unnskyld for ovenfor eget barn. Vi setter opp stolene, og gjennomfører et stolarbeid slik det det kan se ut i veiledning og terapi. Det blir brukt som et eksempel på hvordan vi jobber i EFST med foreldre - barn relasjonen i individuell veiledning. Det blir også et læringsøyblikk på hvordan reparere. Samtidig viser vi primære følelser. Bruken av en tom stol skaper en konkret tilgang til indre opplevelser gjennom å gjøre og kjenne etter i kropp. Kort fortalt leder vi ved å si noe som: «Si det du er lei deg for», «bytt stol og ta det imot som sønnen din, kjenn etter hva det gjør med deg, og si det».

Erfaringen er at foreldrene lytter og følger godt med. Jeg ser tårer som renner, og empatiske blikk. Følelser smitter. Når mennesker er i primære følelser, eksempelvis i skammen over å ha såret sitt eget barn, vekker det omsorg fra andre. Skammen er adaptiv, og gir både retning mot reparasjon og mening for den som opplever, og de som er vitne til følelsen (Greenberg & Paivio, 1997; Stiegler, 2020). 

Når stolarbeidet er ferdig er det som om et lag av følelser forsvinner. Ikke med alle, og alltid, men mange av foreldrene slipper deler av beskyttelsen sin. Jeg ser det, og hører det. Ordene endrer seg, følelsesspråket kommer og det er som om tilgangen til det som egentlig ligger der på innsiden åpnes opp. Veien videre i kurset, gjennom hjernediktator og følefeller – grenser og foreldrestiler, engasjerer og fører oss nærmere sammen før vi kommer til slutten av kurset. 

Endringsprosessen i EFT er komplisert, følelser endres med følelser (Greenberg & Paivio, 1997; Greenberg & Goldman, 2019; Pascual-Leone, 2026). Transformasjonen skjer gjennom en kombinasjon av blant annet aktivering av vanskelige følelser, empatisk valdidering og ny læring i nervesystemet (Greenberg & Paivio, 1997; Greenberg & Goldman, 2019; Pascual-Leone, 2026). Under EFST endres følelser, både hos foreldrene som deltar og hos meg som holder kurset. Rett og slett en hurtigvariant av de transformasjonene vi ser i individualterapi. Sekundære følelser blekner, maladaptive følelser jobbes med, og primære følelser får tre frem. 

Avsluttende ord 

EFST er en opplevelsesbasert tilnærming. Følelser er kropp, og gjennom kropp og opplevelse får vi en annen type kunnskap som blir verdifull i foreldrerollen. Det må erfares at kunnskapen får en annen kvalitet gjennom opplevelse, enn gjennom tenkning (Ansar, 2025). Gjennom bedre emosjonell fungering hos foreldre kan vi få færre psykiske vansker hos barnet. Når barnet får det bedre, reduseres også symptomene hos foreldrene. Foreldrene får økt emosjonsregulering og mestringsfølelse (Ansar et al., 2022). 

Jeg tror når vi som foreldre går inn og får kroppslig erfaring med det emosjonsfokuserte vil vi kjenne på et sterkere emosjonelt bånd til barna våre, og få verdifull kunnskap som gir umiddelbar mening. Vi behandlere følger og leder foreldrene inn i følelsene, gjennom selv vise vei. 

Psykiske vansker hos barn kan reduseres ved hjelp av intervensjon rettet mot foreldre (Ansar, 2022). EFST er også en metode som viser seg å kunne føre til parallelle endringsprossesser. Den er kostnadseffektiv, men først og fremst bringer den oss nærmere barna våre og oss selv. Vi er våre relasjoner, og vi er følelser. EFST kan forebygge emosjonell smerte og psykiske vansker. 

Vi trenger å anerkjenne følelser som en like viktig del av oss som organene i kroppen. 

Følelser er ikke bare noe som skjer i oss, de er livsviktige. Når vi blir bedre til å føle betyr det at vi er mer i kontakt med behov, grenser og reparasjon. Når vi som foreldre forstår at reaksjoner, atferd og sekundære følelser hos barna våre skjuler noe annet som var der først, primære følelser, skjer det noe viktig. Når vi som foreldre forstår at våre egne følelser står i veien for å gi barna det de er i behov av, og at de ofte har et gammelt opphav, da skjer det også noe viktig. Det er med barna som med lyset og lysets påvirkning på naturen: barna vokser og utvikler seg i en god retning når omsorgen treffer dem slik de trenger. 

Referanser 

Ansar, N. (2025). Forsoninger. CAPPELEN DAMM. 

Ansar, N., Hjeltnes, A., Stige, S.H., Binder, P.E. & Stiegler, J.R. (2021). Parenthood – Lost and    Found: Exploring Parents’ Experiences of Receiving a Program in Emotion Focused Skills Training. Frontiers in Psychology, 12, 559188. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.559188

Ansar, N., Nissen Lie, H. A., & Stiegler, J. R. (2024). The effects of emotion-focused skills training on parental mental health, emotion regulation and self-efficacy: Mediating processes between parents and children. Psychotherapy Research, 34(4), 518–537. https://doi.org/10.1080/10503307.2023.2218539

Ansar, N., Nissen Lie, H.A., Zahl-Olsen, R., Bertelsen, T.B., Elliott, R. & Stiegler, J.R. (2022). Efficacy of Emotion-Focused Parenting Programs for Children’s Internalizing and Externalizing Symptoms: A Randomized Clinical Study. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 51, (6), 923- 939l https://doi.org/10.1080/15374416.2022.2079130

Ansar, N., Stige, S. H., Pedersen Engset, S.M., Nilsen, B., Schanche, E., & Hjeltnes, A. (2025). Reinventing Fatherhood – exploring men´experiences of participating in emotion-focused skill training. Psychotherapy Research, 36(3), 547–558. https://doi.org/10.1080/10503307.2025.2494747

Austbø, B. (2024). Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. I A. H. Vassebø Hagen & J. R. Stiegler (Red.), Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi (s. 503-524). Gyldendal Akademisk. 

Culp, A. M. (2010). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. In A. Sameroff (Ed.), The transactional model (pp. 3-21). American Psychological Assosioation. 

Elliott, R., Greenberg, L. S., Watson, J., Timulak, L., & Freire, E. (2013). Research on the effectiveness of emotion-focused therapy: A meta-analysis. In Psychotherapy Research, 23 (2). 

Greenberg, L. S. (2021). Changing Emotion with Emotion. A Practitionerś Guide. American Psychological Assosiation. 

Greenberg, L. S, & Goldman, R. N. (2019). Clinical Handbook of Emotion-Focused Therapy. American Assosiation. 

Greenberg, L.S., & Paivio, S. (1997). Working with Emotions in Psychotherapy. New York, NY: The Guilford Press. 

Hagen, A. H., Austbø, B., Hjelmeseth, V., & Dolhanty, J. (2019). Emosjonsfokusert Ferdighetstrening for Foreldre. En lærebok for Terapeuter og Veiledere. Copenhagen: Gyldendal.

Morris, A. S., Criss, M. M., silk, J. S., & Houltberg, B. J. (2017). The impact of parenting in emotion regulation during childhood and adolscense. Child Development Perspectives, 11 (4), 233-238. https://doi.org/10.1111/cdep.12238

Rogers, C. R. (1957). The Necessary and Sufficient Conditions of Therapeutic Personality Change. Journal of Consulting Psychology, 21, 95-103.
http://dx.doi.org/10.1037/h0045357

Pascual-Leone, A. (2026). Principles of Emotion Change. What Works and When in Psychotherapy and Everyday Life. American Psychological Assosiation. 

Pascual-Leone, A., & Greenberg, L. S. (2007). Emotional processing in psychotherapy: A time-series analysis of nonempty moments. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 75 (6), 871–882.

Sinding, A. I., & Skeide, S. M. (2022). Selvkritisk: Et møte med din indre kritiker. Gyldendal. 

Stiegler, J.R. (2020). Emosjonsfokusert terapi. Gyldendal.

Waldinger, R., and Schulz, M. (2023). The good life: Lessons from the world´s longest scientific study of happiness. Simen & Schuster. 

Zahl-Olsen, R., Severinsen, L., Shahar, B. Stiegler, J.R. & Bertelsen, T.B. (2023). Emotion-focused skills training for parents with anxious children. A pilot study. Journal of Marital and Family Therapy, 49(3), 581–594. https://doi.org/10.1111/jmft.12643

Anne Åsheim, psykologspesialist ved Sykehuset Telemark, Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP)